Tvedestrands historie


Lyngør
Fra Lyngør


I Tvedestrand og områdene rundt finner man flere spor etter bosetting og aktivitet langt tilbake i tid. Det er likevel på 17- og 1800-tallet at vi kommer til distriktets mest omtalte tidsalder, med tømmereksport, jernverk og skipsfart.

 
Strandstedet Tvedestrand ble utskipingshavn for Næs Jernverk i 1738, og etter hvert utviklet havna seg til en liten by. Man fikk ladestedsrettigheter i 1836. Dette var en status Tvedestrand beholdt helt fram til 1960, da byen ble slått sammen med herredskommunene Holt og Dypvåg. Byen fikk utover 1800-tallet en stor handelsflåte. Tvedestrands storhetstid som sjøfartsby varte fram til innpå 1900-tallet, hvor seilskipenes epoke for alvor var slutt. Motorskipene dominerte, og med dem forsvant mange av byens redere.

 
I distriktene rundt Tvedestrand vokste det etter hvert opp tettsteder, de fleste langs kysten, eller som uthavner på øyene. Bare to av tettstedene ligger i innlandet uten direkte forbindelse til havet, nemlig kirkestedet Holt og Nes Verk. Helt fram til i dag har bosettingen i kommunen holdt seg spredt, og det et fortsatt liv i de aller fleste av tettstedene.


Holt er et av de beste jordbruksområdene på Agder, og landbruket har alltid stått sterkt. Tettstedet Nes vokste derimot opp rundt Næs Jernverk som ble etablert i 1738 og var et av flere jernverk her i landet. Næs Jernverk produserte blant annet støpejernsovner med svært anerkjent utsmykking. Verket var i drift helt fram til 1959, og er i dag Norges best bevarte jernverksanlegg, og 1000-årsstedet i Aust-Agder. På begynnelsen av 1900-tallet kom imidlertid en ny industriepoke til, med etableringen av tresliperier på Fosstveit (1908-1970), Songe (1912-1972) og på Gjeving i Dypvåg (1927-1987).

 
Langs kysten vokste det opp livlige handelssteder, såkalte uthavner. Fra enkelte av disse stedene ble det skipet ut tømmer, men langt de fleste levde av sjøfart og tjenester knyttet til denne, som skipshandlere, seilmakere og skipsverft, og selvsagt arbeid til sjøs. Partsrederier og rederivirksomhet var også vanlig, særlig blant sjøfolkene. Bøndene i kystdistriktene var også involvert i sjøfarten, som leverandører av tømmer, eller som mannskap på skipene. Mange av disse uthavnene ble kraftig avfolket fra begynnelsen av 1900-tallet, og mange hus ble til fritidsboliger. Men, det er i dag fortsatt levende helårssamfunn både på Borøya, Sandøya og i Lyngør.


Er du interessert i å vite mer om Tvedestrands historie? Les artiklene til høyre!


Kilder: Store Norske Leksikon snl.no/Tvedestrand
Øyvind Bjorvatn: Artikler om Tvedestrands historie

 
Sist endret 31.08.2012
Fant du det du lette etter?

Kontaktinformasjon

Tvedestrand Folkebibliotek

Telefon :37 19 96 90
E-post :biblioteket@tvedestrand.kommune.no
Login for redigering Login for redigering